Røyking og snusing er to forskjellige måter å bruke tobakk på, men begge har negative helseeffekter og er sterkt avhengighetsskapende på grunn av nikotininnholdet.

Røyking innebærer at man brenner tobakk og inhalerer røyken. Røyken inneholder tusenvis av kjemiske stoffer, hvorav mange er giftige og kreftfremkallende. De viktigste stoffene er nikotin, tjære og karbonmonoksid. Røyking skader nesten alle organer i kroppen og er en av de største årsakene til for tidlig død. Det øker risikoen for alvorlige sykdommer som lungekreft, KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom), hjerte- og karsykdommer (hjerteinfarkt, hjerneslag), samt en rekke andre kreftformer.

Snus er et røykfritt tobakksprodukt som legges under leppen. Nikotinet og andre stoffer tas opp gjennom slimhinnene i munnen. Selv om snus vanligvis regnes som mindre skadelig enn røyking fordi det ikke innebærer forbrenning, er det likevel ikke risikofritt. Snus kan gi skader på tannkjøtt og slimhinner i munnen, som kan føre til permanente skader. Langvarig snusbruk er også forbundet med økt risiko for høyt blodtrykk, diabetes type 2 og visse kreftformer som kreft i bukspyttkjertelen og spiserøret.

Fellesnevneren er nikotin

Både røyk og snus inneholder nikotin, et sentralstimulerende og svært avhengighetsskapende stoff. Nikotinet påvirker belønningssystemet i hjernen, noe som skaper en følelse av velvære. 

Når kroppen ikke får nikotin, oppstår abstinenssymptomer som uro, irritabilitet og konsentrasjonsvansker, noe som gjør det vanskelig å slutte.

Oppsummert påvirker røyk og snus oss ved å introdusere skadelige stoffer i kroppen og skape nikotinavhengighet. 

Mens røyking forårsaker en rekke sykdommer knyttet til inhalering av tjære og karbonmonoksid, har snus også alvorlige helseeffekter, spesielt knyttet til hjerte- og karsystemet og munnhulen.

Alkohol, eller mer spesifikt etanol, er et sentralstimulerende stoff som påvirker sentralnervesystemet vårt. Når vi drikker alkohol, tas det opp i blodet og fraktes rundt til alle deler av kroppen, inkludert hjernen.

Korttidsvirkninger

I små mengder kan alkohol gi en følelse av avslapning, eufori og sosial hemning. Dette er grunnen til at mange forbinder alkohol med fest og glede. Men selv ved lav promille reduseres konsentrasjonen og reaksjonsevnen, noe som er grunnen til at det er farlig å kjøre bil.

Etter hvert som promillen stiger, blir effektene tydeligere. Balansen blir dårligere, talen blir utydelig, og den kritiske sansen reduseres. Hukommelsen svekkes, og ved høy promille kan man oppleve blackout. Kroppen ser på alkohol som et giftstoff, og leveren jobber hardt for å bryte det ned. Det er også en av årsakene til at man føler seg dårlig dagen derpå (bakrus).

Langtidsvirkninger og Avhengighet

Regelmessig og høyt alkoholinntak over tid kan føre til alvorlige helseskader. Leveren tar mye skade, og det kan føre til leverbetennelse og skrumplever. Alkohol øker også risikoen for en rekke sykdommer, inkludert flere typer kreft (som brystkreft, leverkreft og tarmkreft), hjerte- og karsykdommer, og diabetes type 2. Det kan også føre til psykiske lidelser som angst og depresjon.

Alkohol er også svært avhengighetsskapende. Personer som er avhengige av alkohol opplever en sterk trang til å drikke og kan få abstinenssymptomer som skjelvinger, uro og søvnproblemer hvis de ikke drikker. Avhengighet kan påvirkes av både genetikk, livssituasjon og sosiale faktorer, og det kan kreve profesjonell hjelp for å komme ut av det.

Husk at det ikke finnes en "sikker nedre grense" for alkoholinntak, og at risikoen for helseskader øker for hvert glass man drikker.

Kokain er et kraftig sentralstimulerende rusmiddel som utvinnes fra bladene til kokabusken. Det er et av de mest avhengighetsskapende stoffene som finnes. Kokain påvirker sentralnervesystemet, spesielt hjernen, ved å øke nivået av nevrotransmitteren dopamin, som er knyttet til glede og belønning. Denne effekten skaper en intens, men kortvarig følelse av eufori, energi og økt selvtillit.

Korttidsvirkninger:

Den umiddelbare ruseffekten av kokain er kort, vanligvis fra 15 til 60 minutter. I denne perioden kan man føle seg pratsom, våken og energisk. De fysiske effektene inkluderer økt hjertefrekvens, høyere blodtrykk, forhøyet kroppstemperatur, og utvidede pupiller. Mange opplever også at sultfølelsen og trettheten undertrykkes. Etter at rusen avtar, opplever brukeren ofte en "nedtur" med symptomer som utmattelse, nedstemthet, irritabilitet og angst.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

Kokain er ekstremt avhengighetsskapende, primært på et psykisk plan. Det sterke suget etter stoffet kan føre til hyppig og økende bruk. Langvarig bruk av kokain kan forårsake alvorlige helseskader.

• Fysiske skader: Hyppig sniffing av kokain kan skade neseskilleveggen og føre til at den etses bort. Det er også en betydelig risiko for alvorlige hjerte- og karsykdommer, inkludert hjerteinfarkt, hjerterytmeforstyrrelser og slag, selv hos unge og friske brukere. Langvarig bruk kan også føre til vekttap, skjelvinger og impotens.

• Psykiske skader: Kokainbrukere er utsatt for psykiske problemer som panikkangst, paranoia, hallusinasjoner og i noen tilfeller en kokainutløst psykose som kan ligne schizofreni. Den stadige syklusen av "opptur" og "nedtur" kan også forverre underliggende psykiske lidelser som depresjon og angst.

Kombinasjon av kokain og alkohol er spesielt farlig, da kroppen danner et nytt giftig stoff kalt kokaetylen, som belaster lever og hjerte enda mer og øker risikoen for plutselig død

Heroin er et sterkt, smertestillende rusmiddel som tilhører gruppen opioider. Det utvinnes fra opiumsvalmuen og er et av de mest avhengighetsskapende stoffene som finnes. Heroin påvirker sentralnervesystemet, og binder seg til reseptorer i hjernen som regulerer smerte, belønning og pust.

Korttidsvirkninger:

Når heroin tas, gir det en umiddelbar og intens følelse av eufori, velvære og en avslappende "rus". Smerten dempes, og mange beskriver en følelse av å være i en behagelig, søvnig tilstand. De umiddelbare fysiske effektene inkluderer små pupiller, kvalme, nedsatt pustefrekvens, forstoppelse, og sløvhet. Den korte rusen gjør at brukeren ofte føler et sterkt sug etter å ta en ny dose for å unngå en "nedtur" og opprettholde den euforiske følelsen.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

Heroin er ekstremt avhengighetsskapende, både fysisk og psykisk. Kroppen utvikler raskt toleranse, noe som betyr at man trenger større og større doser for å oppnå samme effekt. Dette øker risikoen for overdose betydelig. Heroinavhengighet er kjennetegnet av en konstant trang til stoffet, og fysisk avhengighet fører til sterke abstinenssymptomer hvis man prøver å slutte. Disse symptomene kan inkludere muskelkramper, diaré, angst, uro og skjelvinger, noe som gjør det svært vanskelig å bryte avhengigheten uten profesjonell hjelp.

Langvarig bruk av heroin kan føre til en rekke alvorlige helseskader:

• Overdose: Den mest akutte og dødelige faren. Heroin hemmer pustesenteret i hjernen, og en overdose kan føre til pustestans og død.

• Fysiske skader: Skader på indre organer som hjerte, lever og nyrer er vanlige. Mange får også infeksjoner som hepatitt B, C og HIV fra deling av sprøyter.

• Psykiske skader: Heroinavhengighet fører ofte til psykiske lidelser som depresjon og angst. Brukeren kan også oppleve manglende motivasjon, apati og sosial isolasjon.

Heroin har enorme sosiale konsekvenser og fører ofte til store økonomiske problemer, kriminalitet og brudd med familie og venner.

Amfetamin, ofte kalt "speed", er et sentralstimulerende, syntetisk rusmiddel som er kjemisk likt adrenalin. Det påvirker hjernens signalstoffer, spesielt dopamin og noradrenalin, og gir en kraftig oppkvikkende effekt.

Korttidsvirkninger:

Rusen fra amfetamin er intens, men varer lengre enn for eksempel kokain, gjerne i flere timer. Brukere føler seg energiske, våkne og pratsomme, og mange opplever økt selvtillit og en følelse av lykke. Fysisk øker amfetamin hjertefrekvensen, blodtrykket og kroppstemperaturen, og det undertrykker sult- og søvnfølelsen. Dette kan føre til at en bruker holder seg våken i flere dager i strekk, noe som øker risikoen for alvorlige psykiske reaksjoner.

Etter at rusen avtar, opplever brukeren en betydelig "nedtur" eller "krasj" med symptomer som ekstrem utmattelse, nedstemthet, irritabilitet, og angst.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

Amfetamin er svært avhengighetsskapende, primært på et psykisk nivå. Den sterke trangen til å gjenoppleve den energiske rusen gjør det ekstremt vanskelig å slutte.

Langvarig amfetaminbruk kan føre til alvorlige helseskader:

• Fysiske skader: Stoffet er en stor belastning for hjerte og kar. Hyppig bruk kan føre til høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag, selv hos unge brukere. Mange opplever også vekttap på grunn av redusert appetitt, og langvarig sniffing kan gi permanente skader på nesens slimhinner og neseveggen.

• Psykiske skader: Den konstante mangelen på søvn og den psykiske belastningen av "oppturer" og "nedturer" kan utløse alvorlige psykiske problemer. Dette kan inkludere paranoia, hallusinasjoner og amfetaminpsykose, som kan ligne schizofreni. Angst og depresjon er også vanlige plager.

Amfetaminbruk kan også ha store sosiale konsekvenser, da det ofte fører til økonomiske problemer, problemer med relasjoner og manglende evne til å opprettholde jobb eller skole.

Metamfetamin, ofte kalt "meth" eller "crystal meth", er et ekstremt kraftig og syntetisk sentralstimulerende rusmiddel. Det er kjemisk nært beslektet med amfetamin, men er enda mer potent og avhengighetsskapende. Metamfetamin frigjør store mengder dopamin i hjernen, noe som skaper en intens følelse av lykke og eufori.

Korttidsvirkninger:

Metamfetamin kan røykes, sniffes, sprøytes eller svelges. Rusen er umiddelbar og intens, og kan vare i 6 til 24 timer. I denne perioden opplever brukeren en ekstrem følelse av energi, økt selvtillit og en sterk undertrykking av sult og søvn. Fysiske tegn inkluderer økt hjertefrekvens, forhøyet blodtrykk og utvidede pupiller. Mange brukere kan også oppleve aggressivitet og hyperaktivitet.

Når rusen avtar, oppstår en kraftig og langvarig "nedtur" med intens angst, depresjon, utmattelse og et sterkt sug etter å ta en ny dose.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

Metamfetamin er et av de mest avhengighetsskapende stoffene som finnes, både fysisk og psykisk. Kroppen utvikler raskt toleranse, noe som betyr at man trenger større doser for å oppnå den samme effekten. Dette øker risikoen for en dødelig overdose. Abstinenssymptomene ved slutt er intense og langvarige, noe som gjør det ekstremt vanskelig å slutte.

Langvarig bruk av metamfetamin forårsaker alvorlige og ofte permanente helseskader:

• Fysiske skader: En av de mest kjente skadene er det som kalles "meth-munn". Dette er alvorlig tannråte og tanntap forårsaket av mangelfull munnhygiene, tørr munn og syrenivået i stoffet. Andre fysiske skader inkluderer store vekttap, skader på indre organer som hjerte, lever og nyrer, og alvorlige hudproblemer forårsaket av feilernæring og vrangforestillinger om krypende insekter under huden.

• Psykiske skader: Metamfetamin kan forårsake alvorlige psykiske lidelser. Paranoia, hallusinasjoner og psykoser er svært vanlige, og de kan vedvare selv etter at bruken har opphørt. Stoffet kan også skade hjernen permanent, noe som fører til kognitive funksjonsnedsettelser og hukommelsestap.

På grunn av sin avhengighetsskapende natur og ødeleggende virkninger på både kropp og sinn, har metamfetamin en enormt negativ innvirkning på en persons liv og er assosiert med vold, kriminalitet og sosialt sammenbrudd.

Cannabis er et rusmiddel som stammer fra planten Cannabis sativa eller Cannabis indica. De viktigste virkestoffene er THC (delta-9-tetrahydrocannabinol), som gir den ruseffekten, og CBD (cannabidiol), som har en mer avslappende virkning uten å være psykoaktiv. Cannabis kan røykes (som hasj eller marihuana), spises, eller dampes (vaporizer).

Korttidsvirkninger:

Effekten av cannabis varierer mye avhengig av styrken og måten det brukes på, samt brukerens toleranse og forventninger. Typiske korttidsvirkninger inkluderer en følelse av avslapning og velvære, nedsatt korttidshukommelse og konsentrasjonsevne, og en endret oppfatning av tid og rom. Noen opplever økt appetitt, tørr munn og røde øyne.

Negative korttidsvirkninger kan være angst, paranoia og panikkanfall, spesielt ved inntak av store doser eller hos uerfarne brukere. Koordinasjon og reaksjonsevne blir betydelig nedsatt, noe som gjør det farlig å kjøre bil.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

Selv om cannabis ikke regnes som like avhengighetsskapende som for eksempel heroin eller kokain, kan regelmessig bruk føre til psykisk avhengighet. Dette betyr at brukeren opplever en sterk trang til å bruke stoffet for å takle hverdagslige problemer eller for å føle seg normal. Fysisk avhengighet er mindre uttalt, men kan likevel forekomme.

Langvarig og tungt cannabisbruk kan ha flere alvorlige konsekvenser:

• Psykiske skader: Regelmessig bruk av cannabis, spesielt med høyt THC-innhold, er knyttet til økt risiko for psykiske lidelser. Det kan utløse eller forverre psykoser, og øker risikoen for å utvikle schizofreni hos utsatte personer.

• Kognitive skader: Forskning viser at langvarig bruk, spesielt i tenårene når hjernen fortsatt er under utvikling, kan redusere kognitive funksjoner. Dette inkluderer vansker med hukommelse, læring og konsentrasjon, noe som kan påvirke skoleprestasjoner og arbeidsliv.

• Fysiske skader: Røyking av cannabis utsetter lungene for tjære og andre skadelige stoffer, som kan øke risikoen for bronkitt og andre luftveissykdommer. Enkelte studier antyder også en mulig økt risiko for hjerteproblemer.

Sammenlignet med andre rusmidler, som opioider og metamfetamin, er de fysiske skadene fra cannabis mindre alvorlige, men de psykiske konsekvensene kan være betydelige. Det er en utbredt misforståelse at cannabis er ufarlig, men selv om det ikke er dødelig i seg selv, kan det ha en stor negativ innvirkning på både mental og fysisk helse.

Ecstasy, eller MDMA (3,4-metylendioksymetamfetamin), er et syntetisk rusmiddel som er kjemisk beslektet med amfetaminer. Det er kjent som et empatogen, et stoff som øker følelser av empati, nærhet og tilknytning til andre. Det er vanligvis tilgjengelig i pille- eller pulverform.

Korttidsvirkninger:

Rusen fra ecstasy varer vanligvis i 3 til 6 timer. MDMA påvirker hjernens signalstoffer, spesielt serotonin, dopamin og noradrenalin. Økningen i serotonin fører til en følelse av velvære, eufori og en sterk sosial tilknytning. Brukere kan føle seg energiske og våkne, og mange opplever en forsterket sanseoppfatning.

De fysiske effektene inkluderer økt hjertefrekvens og blodtrykk, og en økning i kroppstemperatur. En av de største umiddelbare farene med ecstasy er overoppheting, spesielt ved dansing og høy aktivitet på utesteder. Dette kan føre til organsvikt og død. Etter at rusen er over, opplever mange en "nedtur" med symptomer som utmattelse, tristhet, angst og irritabilitet.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

Ecstasy er ikke like avhengighetsskapende som for eksempel heroin eller kokain, men det kan føre til psykisk avhengighet. Brukere kan utvikle en trang til å gjenta opplevelsen, noe som kan føre til misbruk.

Langvarig bruk av MDMA kan ha alvorlige konsekvenser, særlig fordi stoffet tømmer hjernens serotoninlagre og kan skade serotoninproduserende nevroner.

• Psykiske skader: Hyppig bruk kan føre til vedvarende psykiske problemer, som kronisk depresjon, angst og hukommelsessvikt. Endringene i hjernens kjemi kan gjøre det vanskelig for brukeren å føle glede på en naturlig måte over tid. Noen brukere opplever også paranoia, panikkanfall og psykose.

• Fysiske skader: Stoffet er en stor belastning for indre organer, særlig lever, nyrer og hjerte. Den konstante økningen i hjertefrekvens og blodtrykk kan føre til varige hjerte- og karskader. En annen fysisk fare er skader på tennene, som er forårsaket av at mange brukere skjærer tenner når de er påvirket av stoffet.

Selv om ecstasy kan virke uskyldig og sosialt, kan det ha en alvorlig og langvarig negativ innvirkning på både mental og fysisk helse. Det er spesielt risikofylt når det kombineres med alkohol eller andre stoffer.

LSD (lysergsyredietylamid) er et av de mest potente psykedeliske stoffene som finnes. Det er et halvsyntetisk stoff, og en dose måles i mikrogram, da det er svært kraftig. LSD er først og fremst kjent for sin hallusinogene effekt, men det påvirker også følelser og kognitive prosesser.

Korttidsvirkninger:

En LSD-rus, ofte kalt en "trip", kan vare i 6 til 12 timer eller lenger, med en intens topp etter 2 til 3 timer. Stoffet påvirker hjernens serotoninsystem, noe som fører til endrede sanseopplevelser. En bruker kan oppleve synshallusinasjoner, hvor farger, former og mønstre forvrenges. Det er også vanlig med synestesi, der sanser blandes, slik at man for eksempel kan "se" lyder eller "høre" farger.

I tillegg til de visuelle effektene, kan LSD føre til en endret oppfatning av tid og rom, sterke følelsesmessige reaksjoner, og en følelse av å miste kontrollen over tankene sine. Selve opplevelsen er svært uforutsigbar og avhenger av både brukerens sinnstilstand og omgivelsene. En "god trip" kan gi eufori og innsikt, mens en "bad trip" kan føre til intens frykt, panikk, paranoia og forvirring, som i verste fall kan ende i en psykose-lignende tilstand.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

LSD anses ikke for å være fysisk avhengighetsskapende, da det ikke fører til et fysisk abstinenssyndrom. Imidlertid kan det oppstå en psykisk avhengighet hos noen brukere som ønsker å gjenoppleve rusen.

Selv om LSD har lav akutt giftighet, kan langvarig bruk ha alvorlige konsekvenser, hovedsakelig av psykisk karakter:

• Flashbacks: Noen brukere opplever såkalte "flashbacks", som er uventede og kortvarige gjenopplevelser av deler av rusen, som kan oppstå lenge etter at stoffet er ute av kroppen.

• Psykiske lidelser: LSD kan utløse eller forverre underliggende psykiske lidelser som psykose eller schizofreni hos utsatte personer.

• Kognitive effekter: Selv om det er lite forskning på dette, kan hyppig bruk være forbundet med langvarig nedgang i kognitive funksjoner som hukommelse og konsentrasjonsevne.

På grunn av den intense og uforutsigbare effekten, kan LSD-bruk føre til ulykker eller farlige situasjoner som følge av redusert dømmekraft.

Fentanyl er et syntetisk opioid som brukes som et kraftig smertestillende legemiddel i helsevesenet, spesielt ved sterke smerter eller under narkose. Det er ekstremt potent, og er anslagsvis 50 til 100 ganger sterkere enn heroin og morfin. Som rusmiddel er fentanyl svært farlig, da selv mikroskopiske mengder kan være dødelige.

Korttidsvirkninger:

Som andre opioider, gir fentanyl en intens følelse av smertelindring, velvære og eufori ved å binde seg til opioidreseptorer i hjernen. En av de største farene med fentanyl er den raske og kraftige virkningen. Fysisk reduserer stoffet pustefrekvensen kraftig, som kan føre til pustestans. Dette, kombinert med en ekstremt smal grense mellom en rusdose og en dødelig dose, gjør fentanyl til et av de mest dødelige stoffene på det illegale markedet.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

Fentanyl er et av de mest avhengighetsskapende stoffene som finnes. Kroppen utvikler raskt toleranse, noe som betyr at brukeren trenger stadig større doser for å oppnå den samme effekten. Dette øker risikoen for en dødelig overdose betraktelig. Abstinenssymptomene er alvorlige og kan inkludere intens angst, kvalme, diaré, muskelkramper og skjelvinger, noe som gjør det nesten umulig å slutte uten medisinsk hjelp.

De alvorligste konsekvensene av fentanyl er:

• Overdose: Stoffet hemmer pustesenteret i hjernen, og det kan oppstå pustestans på få minutter. Fentanyl er en av de ledende årsakene til overdosedødsfall i mange land, inkludert USA.

• Blanding med andre stoffer: På det illegale markedet blir fentanyl ofte blandet med andre stoffer som heroin, kokain og metamfetamin for å øke effekten og redusere produksjonskostnadene. Dette gjør at brukere kan innta stoffet uten å vite det, noe som øker risikoen for overdose dramatisk.

• Fysiske skader: Langvarig bruk kan føre til alvorlige skader på indre organer, spesielt lever og nyrer. Det kan også forårsake lungeødem og andre pusteproblemer

Fentanyl er et stoff med en ekstremt høy risiko, og misbruk kan føre til avhengighet og død i løpet av svært kort tid.

OxyContin, som er et merkenavn for legemiddelet oksykodon, er et kraftig, reseptbelagt opioid. Det brukes primært for å behandle moderate til sterke smerter over en lengre periode, for eksempel ved alvorlige skader eller kreft. Det er et avhengighetsskapende stoff som er kjemisk likt heroin og morfin, og det har blitt en stor del av opioidkrisen i mange land.

korttidsvirkninger:

Som et opioid virker OxyContin ved å binde seg til opioidreseptorer i hjernen og nervesystemet. Dette blokkerer smertefølelsen og gir en følelse av intens smertelindring, eufori og avslapning. I motsetning til heroin, er tablettene designet for å frigjøre virkestoffet over tid. Men ved misbruk, for eksempel ved å knuse tablettene for å sniffe eller injisere dem, frigjøres hele dosen på en gang. 

Dette gir en mye kraftigere og mer intens rus, noe som er svært farlig og øker risikoen for en dødelig overdose.

En typisk "rus" fra OxyContin er preget av dyp avslapning, eufori og sløvhet. Negative bivirkninger kan inkludere kvalme, forstoppelse, tørr munn, og redusert pustefrekvens.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

OxyContin er ekstremt avhengighetsskapende, både fysisk og psykisk. På grunn av den sterke smertelindrende effekten og euforien, kan brukeren raskt utvikle en avhengighet hvor stoffet blir en nødvendighet for å unngå abstinenssymptomer. Disse symptomene er svært ubehagelige og kan inkludere intens angst, diaré, oppkast, muskelkramper og feber. Disse symptomene gjør det svært vanskelig å slutte.

Langvarig misbruk kan føre til alvorlige helseskader:

• Overdose: Som med andre opioider, er pustestans den største faren. En overdose av OxyContin kan skje raskt, spesielt når stoffet misbrukes.

• Fysiske skader: Hyppig bruk skader leveren, og kan forårsake kronisk forstoppelse og andre mage-tarm-problemer.

• Psykiske skader: Langvarig avhengighet fører ofte til psykiske lidelser som depresjon og angst, og kan ødelegge relasjoner og karriere.

• Økonomiske og sosiale konsekvenser: Avhengigheten kan føre til en ond sirkel av å bruke mer penger på stoffet, ofte med kriminalitet som en konsekvens.

OxyContin er et medisinsk preparat som har et legitimt bruksområde, men på grunn av dets avhengighetsskapende egenskaper har misbruk av dette stoffet skapt en alvorlig folkehelsekrise.

Benzodiazepiner er en gruppe sentraldempende legemidler som ofte blir referert til som "benzoer". De brukes primært for å behandle angst, søvnløshet, panikklidelser og muskelspasmer. Noen av de mest kjente medisinene i denne gruppen er Valium (diazepam), Xanor (alprazolam) og Rohypnol (flunitrazepam).

Korttidsvirkninger:

Benzodiazepiner fungerer ved å forsterke effekten av en nevrotransmitter i hjernen som heter GABA (gamma-aminosmørsyre). GABA har en beroligende effekt på nervesystemet, noe som fører til at benzodiazepiner demper angst, reduserer muskelspenninger og gir en søvnfremkallende effekt. En bruker vil ofte føle seg avslappet, rolig og sløv.

Korttidsbruk kan også forårsake bivirkninger som svimmelhet, forvirring, redusert koordinasjon og hukommelsestap. På grunn av den sløvende effekten er det svært farlig å kjøre bil eller bruke tunge maskiner under påvirkning av benzodiazepiner. Kombinasjon med alkohol er også ekstremt risikofylt, da begge stoffene virker dempende på sentralnervesystemet, noe som kan føre til pustestans og død.

Langtidsvirkninger og avhengighet:

Benzodiazepiner er svært avhengighetsskapende, både fysisk og psykisk, og avhengighet kan utvikles selv ved kortvarig, daglig bruk. Brukere bygger raskt opp toleranse, noe som betyr at de trenger større doser for å oppnå samme effekt.

Langvarig bruk kan føre til alvorlige konsekvenser:

• Fysisk avhengighet og abstinenser: Abstinenssymptomene fra benzodiazepiner kan være svært intense og i noen tilfeller livstruende. Symptomene kan inkludere kramper, skjelvinger, ekstrem angst, søvnløshet, depresjon og i sjeldne tilfeller psykoser. På grunn av den alvorlige abstinensreaksjonen krever seponering av benzodiazepiner ofte medisinsk tilsyn.

• Kognitiv svikt: Langvarig bruk er assosiert med kognitive problemer, inkludert nedsatt hukommelse, konsentrasjonsvansker og forvirring, spesielt hos eldre. Noen studier har også antydet en sammenheng mellom langvarig bruk og økt risiko for demens.

• Psykiske problemer: Bruk av benzodiazepiner kan forverre underliggende psykiske lidelser, og stoffene kan gjøre det vanskelig for en person å håndtere angst og stress på egen hånd, noe som gjør dem avhengige av medisinen for å fungere.

Benzodiazepiner er en effektiv medisin for korttidsbehandling, men på grunn av deres høye avhengighetspotensial og alvorlige abstinenser, er de assosiert med stor misbruksproblematikk.